Å være meg klokka 23:00 på en mandagskveld

Å befinne seg i sengen, å ligge der men allikevel ikke virkelig ligge, mer som å krøkes, ta tilflukt, gjemme seg. Å lytte til hjerteslagene, lete etter uregelmessigheter, var ikke det et slag for mye, på feil sted? Å forsøke å kontrollere hjerteslagene... innse at ikke alt kan kontrolleres, frustrert innse, men aldeles ikke akseptere. Å være bevisst på hver eneste celle i kroppen, hver muskelfiber, til og med hvert hårstrå, innbilt, men allikevel. Årvåken, spissede ører, klar for alt, alt annet enn å sove.