Småbarnsliv

Tidligere i dag kom jeg over noe litt festlig. Noen år tilbake hadde bestekameraten min og jeg en konkurranse oss i mellom. Vi ble enige om 10 regler for en sunnere livsstil som vi skulle følge så lenge som mulig. Den av oss som "røk" først, tapte konkurransen, og måtte finne på en morsom premie til den andre. Om jeg husker rett klarte vi oss ikke i mer enn en liten uke, og det var punktene om søvn og alkohol som var vanskeligst å følge. Studietiden, ass... ;-)

I dag, med en søvnforstyrret ettåring i hus, ler jeg høyt av de samme punktene som det tidligere var vanskeligst å følge. Hør bare:

"Søvn

1. Stå opp senest kl. 8 på ukedager og kl. 10 i helger.

2. Gå til sengs senest kl. 00:00 på ukedager og kl. 02:00 i helger (nothing good ever happens after 2 AM!)

3. Forsøke å sove mellom 7 og 9 timer hver natt. Unngå å sove lenger. Det finnes ikke noe mer bortkastet enn å sove for lenge og være uopplagt hele dagen på grunn av det."

Haha! Etter at Isak kom til verden i desember 2013, har jeg helt ubevisst og stort sett ufrivillig fulgt disse til punkt og prikke. De færreste småbarnsforeldre trenger vel en regel som begrenser hvor lenge de kan sove i helgene. For ikke å snakke om punkt to. I dag er det for meg fysisk umulig å holde meg våken lenger enn midnatt, og å være oppe til klokka to om natten virker fullstendig utenkelig.

Og så denne:

"Alkohol

7. Ikke drikke alkohol oftere enn én gang per uke, og man skal ikke drikke mer enn to alkoholenheter per gang.

8. Èn gang i måneden er det greit å drikke opptil seks alkoholenheter. Velge ut en spesiell anledning som f.eks. bursdagsfeiring eller helgetur."

Alkohol, hva er det? Jeg kan så vidt erindre forrige gang jeg smakte alkohol. Det var en ruskete novemberkveld hvor jeg og min kjære dristet oss til å dele en flaske rødvin. Jeg ble helt susete av de to glassene, og angret bittert den påfølgende natten da småen selvsagt bestemte seg for at søvn var for pyser.

Seks alkoholenheter på en lørdagskveld var forresten helt normalt for meg tidligere, men i dag framstår det som ren og skjær galskap ;-)

Konklusjon(er):

1. Man klarer det man må klare.

2. Å ha to barn, og være småbarnsforelder på heltid, er noe ganske annet enn å ha ansvaret for ett barn annenhver uke.

Å måtte stå opp halv sju i helgene er forresten verd det og vel så det. Se bare hvilket fjes vi våkner til: