Den siste uken har jeg vært helt tom for energi, og har sovet tolv til femten timer hver natt. Igår orket jeg ikke å dra meg opp av sengen før klokka tre om ettermiddagen. Dermed har jeg selfølgelig snudd døgnet trill rundt. Så i går kveld bestemte jeg meg for at det var på tide å ta seg selv i nakken. Jeg tok to melatonin-tabletter, og gikk og la meg klokka halv ti. Hadde bestemt meg for at jeg SKULLE ligge i senga helt til klokka seks, uansett om jeg klarte å sove eller ikke. Det må ha vært en av de kjedeligste og lengste nettene i mitt liv! Tipper jeg sov kanskje to timer før klokka ringte, og jeg var riiimelig søvnig, men våknet ganske kjapt da jeg oppdaget at jeg hadde fått en trist nyhet på sms :-( Farfaren til Jonas hadde fått hjerneblødning i går, og døde i natt. Selv om vi hadde våre uenigheter når jeg og faren til Jonas var sammen, ble jeg selvsagt glad i ham i løpet av de fem årene vi kjente hverandre. Må innrømme at jeg startet dagen med å felle noen tårer. Trist å tenke på at Jonas mest sannsynlig ikke kommer til å huske den gode, snille farfaren sin når han blir voksen. Hvil i fred!
Nå gjelder det bare å holde seg våken resten av dagen... Får definitivt ikke noe utbytte av å jobbe med studiene i denne zombie-tilstanden, så nå skal jeg bare kose meg med en ny Glee-episode og en svær kopp kaffe, før blodomløpet skal holdes i gang med diverse husarbeid :-)
Ha en fin dag alle sammen (eller kanskje det er mer riktig å si begge to) ;-)
