Jeg har oppdaget en ny TV-serie som i varierende grad tilfredsstiller mitt behov for å se blod og innvoller på nært hold, nemlig Royal Pains. Ironisk nok skjedde dette i et febrilsk forsøk på å få tankene bort fra mine egne smerter. Min behagelige tilværelse som virkelighetens fetter Anton har tydeligvis kulminert, ettersom jeg på under en uke har fått to store nedturer. Den første har med konsekvensene av ytterst mangelfull innsats og motivasjon i eksamensperioden å gjøre, og den snakker vi ikke om. Den andre er at jeg har pådratt meg en inflammasjon i brystveggen, dvs. musklene bak ribbeina. Dette innebærer at jeg tilbringer store deler av dagen med å ligge på gulvet på Jonas sitt leketeppe og vri meg i smerter.
Det faktum at jeg går på medisiner som helst ikke skal kombineres med alkohol, gjør ikke saken bedre. Hvis det finnes èn situasjon hvor en flaske tequila kunne gjort meg til et bedre menneske, må det være denne.
Royal Pains er forresten helt greit tidsfordriv for en midlertidig fibromyalgisk pasient, men styr unna dersom du leter etter kvalitetsunderholdning til kveldens ene dyrebare time med fritid.
