Therapeutic (?) writing session

I have a vague memory that writing used to help me feel better on really shitty days. This is a really, really shitty day, in fact, it is the shittiest day I have had in years. I don't really have a good reason for having a shitty day, which somehow enlarges the shittiness of this shitty shithole of a day.

I am going to stop using the word shitty now. Have you noticed that if you use a word enough times in a row, it is somehow stripped of all meaning? It just becomes empty letters on the screen.

This day has felt like I am stuck in a dark, sticky mudhole. The things that usually help make me feel better either just don't work or seem like too much of an effort to even try. I tried playing my guitar. I considered reading. I couldn't muster the energy to change out of my jeans and hit the yoga mat. I did a few headstands, though, which usually help, but somehow I couldn't do it right today. It's like when your mind is out of balance, your physical balance skills are affected as well.

So this isn't helping. I think I'll go buy large quantities of chocolate instead.

10 Simple Rules

It's business time! (No - not that kind of business... :-))

Jon og jeg har bestemt oss for å kjøre en reprise på konkurransen jeg og bestekameraten min hadde. Da snakker jeg om den med de 10 reglene som jeg nevnte i gårsdagens innlegg.

Her kommer de:

1 0   S I M P L E   R U L E S

Søvn

1. Stå opp senest kl. 8 på ukedager og kl. 10 i helger.

2. Gå til sengs senest kl. 00:00 på ukedager og kl. 02:00 i helger (nothing good ever happens after 2 AM!)

3. Forsøke å sove mellom 7 og 9 timer hver natt. Unngå å sove lenger. Det finnes ikke noe mer bortkastet enn å sove for lenge og være uopplagt hele dagen på grunn av det.

Kosthold

4. Ikke spise matvarer som inneholder sukker, hvitt mel eller transfett på ukedager.

5. På lørdager er alt lov.

6. På søndager er det lov å takke ja til mat med sukker og hvitt mel hvis man er på besøk, men man skal bare forsyne seg en gang (ETT kakestykke, ÈN seigmann... uansett hva det er, det er tallet 1 som gjelder)

Alkohol

7. Ikke drikke alkohol oftere enn én gang per uke, og man skal ikke drikke mer enn to alkoholenheter per gang.

8. Èn gang i måneden er det greit å drikke opptil seks alkoholenheter. Velge ut en spesiell anledning som f.eks. bursdagsfeiring eller helgetur.

Fysisk aktivitet

9. Være utendørs i frisk luft og bevege på seg minst 30 minutter hver dag.

10. Være så aktiv at man blir svett i minst 30 minutter minst 3 ganger i uken (kan godt kombineres med punkt 9 :-))

Reglene for konkurransen er enkle: Vi skal overholde de 10 punktene så lenge som mulig. Den første som ryker, skylder den andre en premie.

Denne runden blir det kosthold som blir verst for min del, er jeg redd. Jeg tyr veldig lett til trøstespising når jeg er trøtt - og trøtthet har det ikke vært mangel på det siste året. Fysisk aktivitet er heller ikke særlig fristende etter en natt med lite søvn, men den biten kommer som regel av seg selv så snart jeg kommer i gang. Trening er digg og for meg veldig avhengighetsskapende, og det gir sårt tiltrengt overskudd i en masete hverdag. Fatter egentlig ikke hvorfor jeg ikke har begynt å trene igjen for lenge siden.

Vi starter i morgen tidlig - måtte det beste småbarnsforeldrevraket vinne! :-)

Småbarnsliv

Tidligere i dag kom jeg over noe litt festlig. Noen år tilbake hadde bestekameraten min og jeg en konkurranse oss i mellom. Vi ble enige om 10 regler for en sunnere livsstil som vi skulle følge så lenge som mulig. Den av oss som "røk" først, tapte konkurransen, og måtte finne på en morsom premie til den andre. Om jeg husker rett klarte vi oss ikke i mer enn en liten uke, og det var punktene om søvn og alkohol som var vanskeligst å følge. Studietiden, ass... ;-)

I dag, med en søvnforstyrret ettåring i hus, ler jeg høyt av de samme punktene som det tidligere var vanskeligst å følge. Hør bare:

"Søvn

1. Stå opp senest kl. 8 på ukedager og kl. 10 i helger.

2. Gå til sengs senest kl. 00:00 på ukedager og kl. 02:00 i helger (nothing good ever happens after 2 AM!)

3. Forsøke å sove mellom 7 og 9 timer hver natt. Unngå å sove lenger. Det finnes ikke noe mer bortkastet enn å sove for lenge og være uopplagt hele dagen på grunn av det."

Haha! Etter at Isak kom til verden i desember 2013, har jeg helt ubevisst og stort sett ufrivillig fulgt disse til punkt og prikke. De færreste småbarnsforeldre trenger vel en regel som begrenser hvor lenge de kan sove i helgene. For ikke å snakke om punkt to. I dag er det for meg fysisk umulig å holde meg våken lenger enn midnatt, og å være oppe til klokka to om natten virker fullstendig utenkelig.

Og så denne:

"Alkohol

7. Ikke drikke alkohol oftere enn én gang per uke, og man skal ikke drikke mer enn to alkoholenheter per gang.

8. Èn gang i måneden er det greit å drikke opptil seks alkoholenheter. Velge ut en spesiell anledning som f.eks. bursdagsfeiring eller helgetur."

Alkohol, hva er det? Jeg kan så vidt erindre forrige gang jeg smakte alkohol. Det var en ruskete novemberkveld hvor jeg og min kjære dristet oss til å dele en flaske rødvin. Jeg ble helt susete av de to glassene, og angret bittert den påfølgende natten da småen selvsagt bestemte seg for at søvn var for pyser.

Seks alkoholenheter på en lørdagskveld var forresten helt normalt for meg tidligere, men i dag framstår det som ren og skjær galskap ;-)

Konklusjon(er):

1. Man klarer det man må klare.

2. Å ha to barn, og være småbarnsforelder på heltid, er noe ganske annet enn å ha ansvaret for ett barn annenhver uke.

Å måtte stå opp halv sju i helgene er forresten verd det og vel så det. Se bare hvilket fjes vi våkner til:

My kind of art

Jeg kom tilfeldigvis over dette bildet på Facebook:

Et kjapt Google-søk --> http://www.sebastienmillon.com/ 

Jeg elsker det!

Oh yeah.

Jeg liker oppmerksomhet.

Og det er greit. Jeg skylder nemlig på amerikanerne. Vi nordmenn er jo egentlig så blyge og ydmyke. Hvis noen er PR-kåte, skyldes det amerikaniseringen av samfunnet.

Truth be told, jeg var PR-kåt lenge før jeg visste at USA eksisterte.

Sårt tiltrengt skriveterapi

Jeg er sliten. Det verker i kjevene, det kjennes ut som hundrevis av bittesmå kniver stikker og vrir rundt i gommene mine. Nakkemuskulaturen er spent og føles varm, som om den var betent. Rundt hodet har jeg en imaginær hjelm, en jerngitterhjelm.

Smertene skyldes uker med tanngnissing. Tanngnissingen fører igjen til spenningshodepine, og videre nakkesmerter. Nettene er fylt med mareritt, kaldsvette, løpe-i-ost-drømmer - og tanngnissing.

Jeg er så sliten, ikke fysisk, men psykisk. Dagene mine er både for lange og altfor korte. Hverdagen føles som å vasse rundt i en tykk, seig havregrøt.

Dette semesteret har vi startet med det jeg har ventet på, og gledet meg til. Featurejournalistikk. Fortellende journalistikk, sannhet i skjønnlitterær form. Muligheten til å leke med ord, grave dypt, formidle og vekke følelser.

Det kunne vært som spansken på Sonans. Det skulle - burde - vært som spansken på Sonans. Den gangen var det noe som våknet i meg. Indre motivasjon, genuin interesse. Jeg ble hekta på spansk, jeg skrev, leste, tenkte og så TV-serier på spansk. Ekstra innleveringsoppgaver, initiativ til studiegruppe, alt var så naturlig, det var så enkelt. Dobbel sekser i spansk A-språk.

Slik var det jeg så for meg at featuresemesteret på journalistikkstudiet skulle være. Endelig hadde jeg kommet meg ut av depresjonen. Jeg var klar som en fjellbekk - nå var det min tur til å skinne.

Så kom prestasjonsangsten. Frustrasjonen, maktesløsheten, tårene.

Og tanngnissingen.

lillefixens dagbok

Ja, nå skal du høre! Idag har jeg hatt en utrolig interessant og spennende dag. Jeg veltet ut av sengen klokka ti, og tuslet inn på badet, hvor jeg satt på do og spilte Wordfeud så lenge at beina mine sovnet. Deretter laget jeg meg frokost: to delikate brødskiver, med utrolig spennende og eksotisk pålegg, nemlig gulost fra Synnøve Finden. (Apropo Synnøve Finden; av en eller annen grunn blander jeg denne dama med Susanne Sundfør. "Du Jon, gidde du setta på den nye fra hu Synnøve Finden?") Deretter en svær kopp med kaffe, som seg hør og bør for en journalistikkstudent, etterfulgt av meditasjon hvor jeg visualiserte at jeg noterte så ivrig fra pensumboka at blekket sprutet. Og så: Klar for pensumlesning.

Idag har jeg lært følgende:

* "Kjakan", en gammel krigshelt, er død. 94 år gammel.
* Elisabeth fryser, men trosser været og går trilletur i regnet allikevel.
* Ivar prøver å få presseakkreditering på Hovefestivalen, og Ulrikke har lyst til å bli med.
* Fotballfrue har kjøpt planter til hagen for flere tusen og har TV på loftet, og Ida Wulff skal kåre årets blondine.

Jeg har derimot ikke lært noe om pressehistorie, krimjournalistikk eller å være alene med et kamera.

Nå skal jeg drikke opp dagens tredje supersiza kaffekopp, før jeg legger meg ned i fosterstilling og skammer meg.

Javel.

Fem måneder lang skrivesperre forsøkes herved tvangsoppløst. Ikke at jeg ikke har skrevet noe i løpet av disse fem månedene. Jeg har skrevet mye, jeg. Men alle tekstene har hatt ingress, og nyhetspoeng. Og kilder. Og ikke minst; avsnitt, noe som, ufrivillig fra min side, glimrer med sitt fravær i denne teksten. Siden forrige innlegg har det skjedd en del. Legg merke til at jeg har fjernet "treningsnarkoman ernæringsgeek" fra beskrivelsen av meg selv. Konseptene trening og ernæring har i sin helhet forduftet fra min bevissthet. De siste ukene har U1, Arne Rettedals hus, UiS vært min verdens navle. Utenom skolen har jeg ikke hatt tid til stort annet enn å drite, dusje og sove. Knapt nok det. Ironisk nok har jeg gått ned to kilo etter at jeg glemte å tenke på mat og trening. Å ta seg tid til å spise er nemlig et luksusgode om dagen. Det faktum at minst halvparten garantert er muskelmasse, kan ta seg en bolle. Jeg har forresten fått meg et nytt familiemedlem. Han har lange ører, er konstant kåt, og har minst 50% av æren for at jeg ikke har mistet... ehh.. hva er sanity på norsk, egentlig? Iallefall. Min nye venn; kaninen Yoshi, har en stor del av æren for at jeg ikke har blitt innlagt på psykiatrisk sykehus denne vinteren. Sammen med en søt, liten skallet psykolog, og et mirakuløst legemiddel kalt Cipralex. Noen burde sende Linnea Myhre en kanin og tre pakker Cipralex. Nå skal jeg gå og finne ut hvor han som har fucka opp Blogger bor.

Oh yeah

132 Ord

Speed test