...av hvordan noe jeg egentlig er veldig glad i, å lese, kan bli så utrolig vanskelig å motivere seg selv for så snart det er noe jeg må eller bør, særlig når jeg har en tidsfrist på meg.
Vanligvis sluker jeg bøker, både skjønnlitterære og faglitteratur, så lenge temaet interesserer meg. Jeg kan lese en hel roman på en kveld. Jeg kan fullstendig ignorere alt av biologiske behov fordi jeg er oppslukt i min egen lille bokverden. Men så snart det dreier seg om noe jeg MÅ lese fordi jeg om altfor kort tid skal ha en eksamen, hvor resultatet som oftest er relativt signifikant for hvor jeg ender opp i et fremtidig yrkesliv, føler jeg meg kognitivt handikappet, og må gjerne lese hvert avsnitt omtrent fem ganger før jeg klarer å plukke opp hva det jeg har lest overhodet dreier seg om. Til og med psykologi, som er et tema jeg tidligere har brukt den dyrebare fritiden min på å bent fram frivillig lese opptil flere bøker om, har jeg nå problemer med å fokusere på. Nå skal det sies at fakultetspsykologien på 1600- og 1700-tallet ikke er helt min greie, men allikevel... Beats the hell out of sosiologi, velferdspolitikk og andre trauste temaer jeg pløyde gjennom i vår.
Jeg trøster meg med at den andre pensumboken jeg holder på med, Atkinson and Hilgard's Introduction to Psychology, er som å lese en blanding av Illustrert Vitenskap og Babyverden.no.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar